Kulturhorisonten som kalles Chavín, utviklet seg i Andesfjellene i Peru omtrent mellom 1500 og 400 f.Kr., samtidig som olmekerkulturen blomstret i Mesoamerika. Det viktigste og best utforskede stedet, Chavín de Huántar
Chavín de Huántar Fornminnet i Mosna-dalen og det omtrentlige innflytelsesområdet til Chavín-kulturen i det nordlige og sentrale Peru., ble reist som et seremonisenter midt inne i fjellene, i dalen langs elven Mosna, rundt 3135 meter over havet.
Anlegget omfatter plattformene, terrassene og plassene som er typiske for slike seremonisentre, og hjertet i det er bygningen som kalles Castillo («festningen»). I murene er det felt inn steinhoder med trekk som minner om jaguaren, og blant kulturens mytiske symboler skiller i tillegg til jaguaren også slangen, kondoren og fisken seg ut.
Fra stedet stammer også to svært verdifulle monolitter, som i dag er utstilt i Perus nasjonalmuseum for arkeologi, antropologi og historie i Lima: Tello-obelisken
Tello-obelisken Oppkalt etter den peruanske arkeologen Julio César Tello. Utstilt i Perus nasjonalmuseum for arkeologi, antropologi og historie i Lima., oppkalt etter arkeologen Julio César Tello, og Raimondi-stelen
Raimondi-stelen Oppkalt etter den italienske vitenskapsmannen Antonio Raimondi. Utstilt i Perus nasjonalmuseum for arkeologi, antropologi og historie i Lima., oppkalt etter den italienske naturforskeren Antonio Raimondi, som studerte Peru på 1800-tallet.
Om hvor stor makt dette stedet egentlig hadde, er forskerne uenige: ifølge én teori var Chavín de Huántar hovedstaden for en teokratisk makt som underla seg folkene rundt politisk og religiøst, mens en annen først og fremst ser det som et stort pilegrimssted, et møtested uten bredere politisk kontroll over omgivelsene.
Lanzón og jaguarkulten
Midt inne i hovedbygningen, i en smal underjordisk gang, står fremdeles, på samme sted der den ble reist, monolitten som kalles Lanzón: en steinblokk på over fire meter, formet som et langt blad og dekket av relieffer. Den forestiller en av Chavíns sentrale guddommer, vist som både menneske og dyr på samme tid; nettopp denne dobbeltheten var kjernen i Chavín-religionen.
Man trodde at prestene under ritualene kunne forvandle seg til jaguarer og på den måten knytte forbindelse med overnaturlige krefter. Forberedelsene til denne rollen begynte tidlig: ifølge tradisjonen ble kommende prester fra barndommen vant til å sove om dagen og våke om natten, og de unngikk sollys i årevis. Kontakt med den andre verden søkte man også ved hjelp av hallusinogene stofferSan Pedro-kaktusen (Echinopsis pachanoi) blomstrer bare om natten og inneholder meskalin, et psykoaktivt stoff som gir sterke synshallusinasjoner. Bruken i andinske ritualer er dokumentert allerede i Chavín-tiden., først og fremst uttrekk av San Pedro-kaktusen, der blomstene bare åpner seg om natten og tornene inneholder betydelige mengder meskalin.
Stadiene i denne symbolske forvandlingen til et alter ego, jaguar eller ørn, er avbildet i steinskulpturene rundt den runde plassen i Chavín. Tradisjonen med å drikke drikker av San Pedro-kaktus i nattlige ritualer har ikke helt dødd ut: noen steder på Perus nordkyst lever den videre i dag. Heller ikke innflytelsen fra Chavíns religion og ikonografi forsvant da sentrumet falt: sporene ses i kulturer som oppsto i Andes langt senere.
Stedet gjør så sterkt inntrykk at selv den peruanske nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa, som ellers heller mot et rasjonelt, nesten skeptisk syn på historien, beskrev besøket sitt i Chavín de Huántar som et øyeblikk der han, mellom plasser, murer og mørke ganger med Lanzón, for første gang virkelig kjente nærværet av de gamle pilegrimene og den ærefrykten disse guddommene en gang vakte.
