I det sørlige Peru, på Paracas-halvøya, 18 km fra havnebyen Pisco, er det funnet levninger etter Paracas-kulturhorisonten, som kan følges fra 700 f.Kr. til 200 e.Kr.
Levningene ble oppdaget av den peruanske antropologen og arkeologen Julio César TelloJulio César Tello (1880–1947), en av grunnleggerne av peruansk arkeologi. Han oppdaget levningene etter Paracas-kulturen i 1925 og studerte også Chavín-kulturen. (1880–1947). De gamle innbyggerne i Paracas holdt til ikke bare på halvøya, men også på sandsletten som strekker seg helt til Pisco-området.
Særlig viktige er Paracas-hulene, en slags underjordiske kamre der mumiene av halvøyas gamle innbyggere ble funnet. Likene var svøpt i tekstiler og lagt i flettede kurver i fosterstilling. I hvert kammer ble det funnet flere titalls mumier (i ett av dem hele 55).
Mumiene hadde gjennomgått trepanasjonKirurgisk åpning av hodeskallen med et skarpt blad. På mange hodeskaller fra Paracas ser man at beinet grodde etter inngrepet, altså at pasientene overlevde operasjonen., og det fantes også en skikk med kunstig deformering av hodeskallen
Hodeskaller fra Paracas Perus nasjonalmuseum for arkeologi, antropologi og historie, Lima.. Ut fra gravskikkene delte Julio César Tello Paracas-kulturen inn i to faser. I den første, hulefasen, ble skallen gjort bredere og endret form i bakhodet, mens den i den andre fasen (preget av at de døde ble gravlagt på gravplasser) ble gjort smalere og lengre.
Paracas-folket var altså det gamle Perus første kirurger. Til dette brukte de tumi-kniven og tumi-skalpellen. I dag er tumi-kniven et av Perus viktigste turistsymboler.
I tillegg til den avanserte kirurgien og mumifiseringen er Paracas-folket kjent som fremragende vevere. De utviklet en egen teknikk for å lage tekstiler
Tekstil fra Paracas Broderte motiver på tekstilene fra Paracas. som ga kulturen et helt eget kunstnerisk preg. Stoffene ble farget med naturlige fargestoffer, der rødt, blått, gult, lyseblått og brunt dominerer. Det vanligste materialet var ull (fra alpakka eller vikunja), men de brukte også bomull.
Klærne som er funnet, med prakfulle religiøse motiver, tyder på at de ble båret av prester, mens de enklere klærne antas å ha tilhørt vanlige folk.
