Langs de fuktige lavlandene ved Mexicogolfen, i dagens meksikanske delstater Veracruz og Tabasco, vokste det omtrent mellom 1200 og 400 f.Kr. frem en sivilisasjon som vi i dag kaller den olmekiske. Navnet fikk de mye senere fra aztekisk tradisjon (olmeca betyr omtrent «gummifolket»), fordi man ikke kjenner navnet de selv brukte: skriften deres, om den fantes, er ikke tydet den dag i dag. Likevel kaller arkeologer dem ofte Mesoamerikas «morkultur», fordi man i kunsten og troen deres kan se røttene til mange senere sivilisasjoner, fra mayaene til aztekerne.
Det første store sentrumet var San Lorenzo, som blomstret omtrent mellom 1200 og 900 f.Kr.; etter dets fall gikk rollen som hovedsentrum over til La Venta, frem til rundt 400 f.Kr. Begge stedene er kjent for de kolossale steinhodene: hittil er det funnet rundt sytten slike monumenter, fra halvannen til over tre meter høye og med en vekt på flere titalls tonn. De ble hogget ut av basalt fra fjellene Sierra de los Tuxtlas, og derfra ble de fraktet, trolig på flåter nedover elvene, opptil hundre kilometer til stedet der de ble reist: et foretak som krevde en enorm organisert arbeidsstyrke, selv om olmekerne verken kjente hjulet eller trekkdyr. Hvert hode har gjenkjennelige, individuelle ansiktstrekk, og derfor antar man at de forestiller bestemte herskere, ofte med noe som ligner en hjelm for ballspill på hodet.
Jaguarguder og den hellige steinen
I olmekisk kunst har skikkelsen av jaguarmennesketEn hybridskikkelse i olmekisk kunst, halvt menneske og halvt jaguar, knyttet til herskerens sjamanistiske forvandling og til guddommen for regn og jordens fruktbarhet. en sentral plass, et hybridvesen med barneansikt, nedadvendte munnviker og noen ganger et kløvet hode. Motivet går igjen på små figurer og masker av jade og andre grønne steiner, som olmekerne hentet fra fjerntliggende forekomster og regnet som hellige; i La Venta er det funnet hele mosaikkgulv av slik stein, nøye lagt og så med vilje begravd som et offer.
Olmekerne tilskrives også det eldste kjente mesoamerikanske ballspillet: arkeologiske funn viser at de av saften fra gummitreet, blandet med saften fra en slags vindel, lagde gummi med ulik elastisitet, tusener av år før en lignende prosess ble «gjenoppdaget» i Europa under navnet vulkanisering. Nær San Lorenzo er også den såkalte Cascajal-blokkenEn steinplate funnet i 2006 nær San Lorenzo, med 62 innrissede tegn fra omkring 900 f.Kr.: det eldste kjente eksemplet på skrift i Mesoamerika, fremdeles ikke tydet. funnet, en plate med en rekke innrissede tegn fra omkring 900 f.Kr., det eldste kjente eksemplet på skrift i Mesoamerika, selv om den ennå ikke er tydet. Nettopp på grunn av slike spor (ballspillet, kalenderen, jaguarkulten og begynnelsen på skrift, som senere dukker opp hos mayaene og andre folk) regnes olmekerne som den kulturelle roten til hele den mesoamerikanske sivilisasjonen, selv om arkeologer fortsatt diskuterer hvor direkte denne påvirkningen var, og i hvilken grad det dreier seg om en parallell utvikling i beslektede kulturer.
